Storøyen prosjektet - bakgrunnsinnformasjon

Bergen Kystlag og Storøya – litt bakgrunnsinformasjon

Bergen Kystlag har i 25 år arbeidet hovedsakelig med og for Kystkulturen i Bergen By, d.v.s den kulturen som utviklet seg omkring Bergen havn og byen som et senter for internasjonal sjøfart og for handel med omlandet. Prosjektet på Storøya tar steget videre, til kystkulturen knyttet til områder som i dag er sentrumsnære men var, inntil for relativt kort tid siden, strileland og landbruksområder hvor bøndene var nærmere knyttet til byen fiskerbøndene ellers.

Prosjektet har også et videre perspektiv og en visjon knyttet til landskap og naturvern. Gjennom prosjektet vil Kystlaget arbeide med aktiv skjøtsel for et åpent landskap og vise at det er mulig med enkle midler og egen innsats å bevare kystlandskapet. Vi har ikke som mål å kopiere Lyngheisenteret men Storøyen kan bli et sted hvor ny og gammel kystkultur og kystlandskap i Bergen kan oppleves innenfor byens grenser.

Stortøyen på kart fra 1856-1860.

(Gårdsbruket inntegnet, rød firkant)

Storøen ble skilt ut fra Åstveit i 1816 og ført som egen matrikkelgård i matrikkelen av 1838. Gårdsnavnet må komme av at Storøen er den største øyen i Eidsvågen.

Storøen var den klart minste av alle gårdene i Åsane. I 1866 hadde Storøen 22 mål natureng. Dette kunne brukes som beite av de tre kyrne, som er oppgitt å være de eneste husdyrene. Her ble ikke dyrket korn eller poteter. Selv om småfe ikke er registrert i 1866, var det trolig vanlig at de som bodde her, holdt noen sauer. I 1866 er det oppført at beboerne på Storøen hadde rett til å ha husdyr på beite på Åstveit. Landingsplassen var i Olderviken. Sauer som seinere skulle på sommerbeite å fjellet ovenfor Jordal, ble ført til kommunekaien i Eidsvåg, Normann-familien, som paktet Storøen i 1920-årene, holdt geiter. Seinere kom Netland-familie, som hadde noen sauer og høns. Når de som bodde l Storøen, skulle til byen, var det vanlig å dra med båttil Tømmervågen etter at veien rundt Eidsvågneset kom i 1930. Tidligere tok de gjerne rutebåt fra Åstveit.

Hele Storøyen er i kommuneplan merket

som LNF (Landbruk, Natur og Friluftsområde)

Øyen eies i dag av Bergen kommune (Gnr 210 Br.nr 1) eies av Bergen kommune, men forvaltes som offentlig friluftsområde av Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) (se plankart).

Storøen har større potensiale som friluftsområde enn det som dagens bruk gjenspeiler. Dette skyldes gjengroing, dårlig bygningsvedlikehold og vanskelig ilandstigningsforhold. Prosjektet ønsker å bidra til å rette på dettte.